TIPS OG RÅD


Hver dag registreres det ca. 200 vannskader i norske boliger, og i gjennomsnitt vil alle boliger oppleve en vannskade hvert 20 år. Hvert år koster disse vannskadene samfunnet flere milliarder kroner. For deg skaper vannskader ubehageligheter, gir kanskje høyere forsikringspremier og attpåtil en kjedelig egenandel. Såfremt forsikringen ikke dekker skaden(e) kan kostnadene bli meget høye. Her vil du finne noen enkle råd, slik at du kan sikre deg mot mulige vannskader.


Forventet levetid for vann- og avløpsledninger er vanligvis vesentlig kortere enn levetiden til resten av boligen. Vann- og avløpsledninger ligger ofte skjult i bygningen, og man venter da med vedlikehold og utskiftning til det skjer en skade. Forsikringsselskapene dekker normalt kun plutselig og uforutsett skade. Skader pga. feil konstruksjon og dårlig vedlikehold dekkes som regel ikke av forsikringen. De fleste og største skadene oppstår ofte når beboerne ikke er til stede i bygningen. Ved å stenge boligens hovedstoppekran før du drar, kan du komme tilbake til et tørt hjem.


Forskjellige tiltak

Bruk Rørleggerforetak med Sentral-Godkjenning. Da er du sikret for å få en utøver som har kvalitetsikring og HMS-system i firmaet, og at de har den riktige kompetansen både teoretisk og praktisk. www.be.no
Merk hovedstoppekranen tydelig og påse at alle familiemedlemmer vet hvor den er og kan bruke den hvis det oppstår en vannlekkasje. Tappearmaturer bør ha barnesikring eller termostat for å hindre forbrenningsskader. Temperaturen på tappevannet skal ikke overstige 55 oC. Ettgrepsarmaturer kan forårsake trykkstøt i røropplegget ved rask avstengning. Dette trykkstøtet kan over tid gi skader på røropplegget. Nye mykstengende armaturer eliminerer faren for trykkstøt. Pakninger bør skiftes når det drypper av en kran. Dette fordi det medfører stort forbruk av varmt og kalt vann og strømutgifter til oppvarming av varmtvann. Det er viktig at kranen ikke skrues for hardt igjen, fordi dette sliter kraftig på pakningen. For å unngå å skade på skjulte vann- og avløpsledninger, må man ikke slå spiker eller skru skruer inn i veggen uten å være sikker på at ledningene ikke skades.


Frost skader

Kalde vintre kan medføre frostskader på vannrør og varmeanlegg. Det kan bli veldig dyrt å spare! Hold å holde alle rom varme nok, enten du er hjemme eller borte. Minimum 10 oC i boligareal, over 3 oC i kjeller. Husk å stenge ventilasjonsluker der hvor vannledninger er utsatt for trekk. Å isolere vann- og avløpsledninger i kalde rom eller i kjeller, kan også være en god idè. Husk også på å ikke slå av radiatorer helt på rom der vinduer står åpne, for eksempel på soverom. Dersom uhellet er ute, steng hovedkranen. Heving av romtemperaturen er ofte den enkleste metoden for å tine frosne rør. Etter opptining åpnes hovedkranen forsiktig mens rørene kontrolleres for eventuelle lekkasjer. Hårføner og vifteovn kan brukes ved å rette luftstrømmen mot rørene. Konsentrert oppvarming må skje under tilsyn. Husk brannfaren i rotete og støvete rom, og at bruk av åpen flamme som f.eks propanbrenner ikke er tillatt. NB! Husk å stenge hage-/utekran ”før kulda setter inn”.

Vannskader på kjøkken.

Oppvaskmaskiner, vaskemaskiner og beredere på kjøkken er en stor lekkasjeårsak. Derfor bør alltid vanntilførselen til oppvask- og vaskemaskiner stenges etter bruk. Avstegningskran bør være lett tilgjenglig for eksempel på kjøkkenarmaturer slik at den kan åpnes og stenges ved bruk. De fleste oppvaskmaskiner i dag har innbygget slangebruddventil, vaskemaskiner derimot har sjeldent dette. Det bør derfor monteres slangebruddventil i de tilfeller der dette ikke følger med maskinen. En annen løsning er elektronsk lekkasjevarslere med fuktsensorer. Denne varsleren stenger av vanntilførselen ved hjelp av en magnetventil som for eksempel monteres inne i kjøkkenbenken eller ved hovedkranen. Ved unormal høy fuktighet gis det beskjed til en styringssentral som stenger magnetventilen.


Vannskader i våtrom

Badet blir et stadig viktigere rom for folk flest og bruksendringer gir flere vannskader. Det er ikke å ta for hardt i ved å anslå at bruken av boligens baderom er tidoblet siden 1960 tallet. Mer aktivitet og innendørs klestørking belaster våtrommene ytterligere. Konsekvensen er at fliser, fuger og støpte gulv over gulvmembranen er mer eller mindre kontinuerlig fuktige. Dette medfører at vann- og fuktbelastningen på våtrommene blir svært stor, og det blir heller ikke tid til nødvendige opptørkingsperioder. Mange har fjernet dusjkabinett og badekar, og dusjer direkte på gulv og vegger. Det er derfor svært viktig at gulv og vegger er tette. Bruk derfor alltid fagfolk ved rehabilitering. Det er også viktig at alle sluk og avløp gir vannet mulighet til å renne ut. Sørg derfor at sluk og vannlåser rengjøres minst 2 ganger i året. Klær, håndklær og lignende må ikke ligge slik at de kan tette avløp eller sluk, dette gjelder spesielt vaskerommet. Tamponger og bind må ikke kastes i toalettet. Det er ikke bare selve toalettet som kan tette seg, men også avløpsrøret videre. Kostbare reparasjoner kan bli resultatet.

Forebyggende tiltak ved nybygging og rehabilitering.

Når en bygger nytt eller gjør om vanninstallasjoner må det tas hensyn til at installasjonene skal være enkle å vedlikeholde. Videre at lekkasjer skal kunne oppdages raskt og ikke medføre store skader. Dette er krav som stilles i forskriftene til Plan- og Bygningsloven. Et alternativ til åpne installasjoner, er et "Rør i Rør" system. "Rør i Rør" systemet er et vannledningssystem som består av et vannførende plastrør som ligger inne i et varerør. Vann fra en eventuell lekkasje på innerrøret vil ledes ut gjennom varerøret. Innerrøret er utskiftbart og må det skiftes kan et nytt rør trekkes inn i varerøret. Dette systemet gir en god sikkerhet mot vannskader, og gir muligheter for enkle reparasjoner dersom uhellet er ute.

Nærmere informasjon. I tillegg til rørleggeren kan også Vannskadekontoret ved Norges byggforskningsinstitutt (Byggforsk) kontaktes. Se  http://www.byggforsk.no/default.aspx?innholdsID=203